– Barndommen er den motoriske gullalderen, og derfor er tilbud som Vardakademiet avgjørende for å kunne utvikle toppspillere, mener Kjell Sture Jensen. I november sparkes akademiet i gang for 16. året på rad. Selvfølgelig med «akademisjefen him self» ved roret.

Du har sikkert lagt merke til denne høylytte, men alltid positive bergenseren i Vardhallen, som styrer titalls barn ved hjelp av litt plystring, enkle instruksjoner og mye gestikulering. De fleste vet hvem denne karen er, men ikke alle vet hva han driver med når han ikke er gymlærer på Skeisvang. Vardakademiet er en av Kjell Sture Jensens lidenskaper på fritiden.

Erstatter løkkefotballen

Vardakademiet hadde sin oppstart i 2003, like etter at Vardhallen ble bygget. Ideen kom fra daværende spillerutvikler i Vard, Kolbjørn Fosen. Intensjonen den gangen var å gi ekstraøkter til dem som ønsket det.

– Samfunnsutviklingen har vist oss at den gode gamle «løkkefotballen» er historie, og vi så oss nødt til å tilrettelegge for mer aktivitet. Vardakademiet er derfor et glimrende tiltak, der ungene får to ekstra økter, pluss sin egen lagstrening gjennom vintermånedene, sier Kjell Sture Jensen.

Stor aktivitet

Mange har nok hørt om Vardakademiet, men ikke helt fått tak på hva tilbudet konkret innebærer.

– Tidligere har Vardakademiet vært et tiltak for dem i skolealderen opptil 16 år. Vi har nå satt ungdomsakademiet på pause - og fokuserer mer på dem mellom 6-12 år. I tillegg har vi fått rekruttakademiet svært oppegående, forklarer Jensen.

Tirsdag og torsdag er «dobbeltlørdag» i Vardhallen. Aldri ellers er det så mye liv der. Et mylder av ung fotballyngel, erfarne instruktører og nysgjerrige foreldre. Midt i fargepalletten er det viktig med en rød tråd for øktene.

Selve Vardakademiet foregår i «fotballpausen», altså fra november og ut mars. Fokuset under øktene er i grove trekk «fotball er moro! Fotball er å måle krefter!» Teknikk/koordinasjon/balanse/fart/styrke er alle elementer vi legger inn i treningene. Øktene er delt opp i to fokusområder; spill og instruksjon. I spilleøkten deler vi Vardhallen inn i ni baner med små mål. Det varierer med tre mot tre eller fire mot fire. Her fokuserer vi kun på spilleglede, men gir de samtidig en god dose fotball under nøye oppsyn. Under instruksjonsøkten terpes spillerne på finter, vendinger, pasninger etc., med utgangspunkt i den nederlandske Coerver-metoden.

Motorisk gullalder

Hvorfor akademiet trenger Vard sier seg selv, men hvorfor trenger egentlig Vard akademiet? Svaret er enkelt, mener den tidligere Vålerenga-, FKH- og Vard-spilleren. Nødvendig ekstratrening, oppfølging og dyrking av toppspillere, er bare noen av faktorene.

– Barn som liker fotball ønsker både trening og lek med ballen. Skal spillerne bli skikkelig gode i dag, trengs det mye trening. Skal Vard fortsette å utvikle gode toppspillere, må tilretteleggingen starte i barnefotballen, hvor den motoriske gullalderen er, sier coach Jensen.

– I Vard har vi lenge produsert spillere til høyere divisjoner, mye takket være dette ekstratilbudet. Men Vardakademiet skal også være for dem som synes fotball er gøy. Formålet er å gi ungene en ekstra push i riktig retning for å utvikle seg som fotballspillere og gode mennesker, nikker han.

Kostnadsfri drøm

De siste årene har Vard hatt mer fokus på jentefotballen. For første gang på flere år har vi et damelag i 3. divisjon, og nå er det en stor andel jenter i barnefotballen. Men hva med dem?

– Tidligere hadde vi Jenteakademiet hver onsdag med gratis trening og kveldsmat. I ettertid har vi forsøkt å holde liv i dette prosjektet, men mangel på jenter har gjort at vi nå har innrullert tilbudet med guttene. De jentene som ønsker å være med, kan delta i samme aldersgruppe eller ned en klasse. Forhåpentligvis melder det på såpass mange jenter at vi kan ha egne jentegrupper. Vi har også tenkt tanken å blåse liv i onsdagene, men da trenger vi ressurser i form av foreldre og trenere som kan dra i gang dette prosjektet, sier en engasjert Kjell Sture Jensen, og legger til; – Drømmen hadde også vært et kostnadsfritt vardakademi til alle våre unge fotballspirer, men da trenger vi nok en rik onkel eller tante...